tirsdag 29. juni 2010

Ha det

Å ta farvel sies å være tøft, men jeg trudde det ikke kom til å rokke meg så altfor mye. Lite visste jeg at jeg kom til å ta veldig feil. Å si ha det til Chad, Connor, Kasyn og John kvelden i forveien var litt småtøft men ikke så altfor ille enkelt og greit fordi jeg ikke skulle dra helt enda, så det kjentes ikke så ille ut som siste gangen på en lang stund. Men da jeg måtte si ha det til Robyn i går var det helt forferdelig. Og i dag dro Wakako, Shiori, Ricky, Ada og Sherrie en etter en med buss til flyplassen eller hotell for å sove der til i morgen tidlig når flyet går. Vi måtte våkne opp 4:15 på morgenen for å gå over til et annet bygg her på konferansesenteret og her har vi vært sia da. Ikke hatt noe å gjøre så tråkig har det vært... Og nordmennene, danskene og sveitserne er de siste som er igjen til slutt uheldigvis. Bare tre timer søvn i natt gjør meg jo så klart veldig trøtt nå. Klokka er nemlig 15:25 jeg om en time går bussen til flyplassen, og flyet går så sent som 20:35. Mange timer oppe! Jeg kommer til å sove hele flyturen til London. Ti lange timer.

Klarer ikke å se for meg sjøl hjemme i stua. Hjemme i Saltnes. Jeg bor her nå. Saltnes virker MYE mer som "borte" enn "hjemme" i grunn. Hjemme er i Bellaire, Texas.

torsdag 17. juni 2010

Washington DC / God Morgen Norge

... var utrulig! Det er helt klart en av de vakreste byene jeg noen gang har vært i! Jeg glømte kameraet mitt første dagen på rommet, men jeg får alle bildene av Ada. Sherrie og Robyn var også der. Vi dro blant annet til Det Hvite Hus som var skuffende smått, Washington-monumentet, Lincoln- og Roosevelts-minnesmerket og Washingtons hjem i Virginia. Så bilder senere!

Så vil dere se hvor gode i norsk utvekslingsstudenter kan bli i Norge? Se på denne snutten fra God Morgen Norge på TV2 om AFS:

I morgen drar vi til Los Angeles... jeg er lei av å fly nå :P Og det er bare to uker igjen... som ikke kjennes virkelig - jeg klarer ikke lenger å se for meg meg sjøl sitte hjemme i stua eller gå rundt i Saltnes eller noe - merkelig og uvirkelig.

Og til lykke med dagen, pappa! Haha og Bård Gunnar også så klart!! Jeg håper dere har en fin ferie i Albir ^^

onsdag 9. juni 2010

Vannidrett

En god del har hendt sia sist. Skolen er endelig over, alle avgangsprøver tatt, russen har holdt avgangsfeiringa si og jeg har sommerfri!! Avslutninga på fredagen var veldig oppfinnsom. De lot Jordann synge, og hun er kjempeflink! De fikk rundt ti av lærerne til å danse til "Thriller," og alt så veldig ekte ut! De gjorde også en del andre ting som å dele ut ymse priser til elevene ved Emery. De delte blant annet ut priser til de som hadde ofra mest tid til frivillighetsarbeid, og ei i klassen til Chad hadde arbeida 665 timer dette året på forskjellige steder frivillig!! Og det i tillegg til alle leksene! Ikke nok med, ble jeg veldig overraska da bestevennen min her på skolen kom på andre plass med 538 timer! Jeg ante ikke en gang at han hadde jobba frivillig! Fant jo ut senere at han ikke hadde hatt ferie da vi hadde ferie, men isteden arbeida på en skole for utviklingshemma... så aldri for meg han på et sånt sted for å være helt ærlig.

På søndag hadde russen avgangsfeiringa si på en flott synagoge i nærheten kalt Beth Yeshurun. Var snålt å se dem motta diplomet og gå ned og ta alle lærerne i hånden og si ha det. Kjentes som om jeg var én av dem fordi jeg visste jeg ikke kom til å se de fleste av dem igjen. Under farveltaginga kom Rath (engelsklærerinna mi) bort til meg og sa at hun hadde likt å ha meg i klassen hennes. Etter hele seremonien kom rabbi Ari (jødedomslæreren min) og Epps (historie- og yndlingslæreren min) opp til meg og uttrykte hvor hyggelig det hadde vært å ha meg i klassen deres dette året. På fredag hadde Ring (spansklærerinna mi) sagt det samme. Var veldig moro sia jeg helt klart har likt alle klassene deres også. Jeg skrev jo nesten ei hel side til hver lærer på baksida av avgangsprøvene istedenfor å gjøre dem helt ferdig. De virka glade allikevel!

I dag kjørte Connor meg til Caplan-ene, nærkontaktene mine, fordi de ville ta meg med ned til San Bernards-elva for å stå på vannski. Meg og vannski går ikke bra sammen... det er dermed ikke vanskelig å skjønne at jeg aldri kom meg opp på vågebrettet (vågebrett har ikke såler. Alt annet hadde såler og føttene min var for store), så jeg fikk bare vært med på baderingen etter båten på slutten. Men det var allikevel gøy! Jeg og Charlie er virkelig like, og vi har det alltid moro sammen. Charlie hadde forresten med seg en venn, Matt, i dag, som jeg også kom godt overens med. Caplan-slekta har nemlig et hus langsmed den elva, men det er veldig gammelt, så nærkontaktsfamilien min bygger et nytt et som de kan ha for seg sjøl. Vi kjørte forbi det med båten og det så utrulig fint ut. Uansett, elva vi altså bada i og kjørte etter båten i, er ikke bare hjemmet til noen veldig få alligatorer, men også en god, god del kjempegjedder! Såkalte alligatorgjedder på grunn av gapet deres ... Så med andre ord svømte jeg sammed med en mengde av disse:


Ser dette ut som en hyggelig fisk eller? Vis far hva slags fisker jeg svømmer med for tida!



Nå er det under tre uker igjen. Snålt. Så snålt.