Ha det

Å ta farvel sies å være tøft, men jeg trudde det ikke kom til å rokke meg så altfor mye. Lite visste jeg at jeg kom til å ta veldig feil. Å si ha det til Chad, Connor, Kasyn og John kvelden i forveien var litt småtøft men ikke så altfor ille enkelt og greit fordi jeg ikke skulle dra helt enda, så det kjentes ikke så ille ut som siste gangen på en lang stund. Men da jeg måtte si ha det til Robyn i går var det helt forferdelig. Og i dag dro Wakako, Shiori, Ricky, Ada og Sherrie en etter en med buss til flyplassen eller hotell for å sove der til i morgen tidlig når flyet går. Vi måtte våkne opp 4:15 på morgenen for å gå over til et annet bygg her på konferansesenteret og her har vi vært sia da. Ikke hatt noe å gjøre så tråkig har det vært... Og nordmennene, danskene og sveitserne er de siste som er igjen til slutt uheldigvis. Bare tre timer søvn i natt gjør meg jo så klart veldig trøtt nå. Klokka er nemlig 15:25 jeg om en time går bussen til flyplassen, og flyet går så sent som 20:35. Mange timer oppe! Jeg kommer til å sove hele flyturen til London. Ti lange timer.

Klarer ikke å se for meg sjøl hjemme i stua. Hjemme i Saltnes. Jeg bor her nå. Saltnes virker MYE mer som "borte" enn "hjemme" i grunn. Hjemme er i Bellaire, Texas.

Washington DC / God Morgen Norge

... var utrulig! Det er helt klart en av de vakreste byene jeg noen gang har vært i! Jeg glømte kameraet mitt første dagen på rommet, men jeg får alle bildene av Ada. Sherrie og Robyn var også der. Vi dro blant annet til Det Hvite Hus som var skuffende smått, Washington-monumentet, Lincoln- og Roosevelts-minnesmerket og Washingtons hjem i Virginia. Så bilder senere!

Så vil dere se hvor gode i norsk utvekslingsstudenter kan bli i Norge? Se på denne snutten fra God Morgen Norge på TV2 om AFS:

http://www.tv2.no/v/433483/

I morgen drar vi til Los Angeles... jeg er lei av å fly nå :P Og det er bare to uker igjen... som ikke kjennes virkelig - jeg klarer ikke lenger å se for meg meg sjøl sitte hjemme i stua eller gå rundt i Saltnes eller noe - merkelig og uvirkelig.

Og til lykke med dagen, pappa! Haha og Bård Gunnar også så klart!! Jeg håper dere har en fin ferie i Albir ^^

Vannidrett

En god del har hendt sia sist. Skolen er endelig over, alle avgangsprøver tatt, russen har holdt avgangsfeiringa si og jeg har sommerfri!! Avslutninga på fredagen var veldig oppfinnsom. De lot Jordann synge, og hun er kjempeflink! De fikk rundt ti av lærerne til å danse til "Thriller," og alt så veldig ekte ut! De gjorde også en del andre ting som å dele ut ymse priser til elevene ved Emery. De delte blant annet ut priser til de som hadde ofra mest tid til frivillighetsarbeid, og ei i klassen til Chad hadde arbeida 665 timer dette året på forskjellige steder frivillig!! Og det i tillegg til alle leksene! Ikke nok med, ble jeg veldig overraska da bestevennen min her på skolen kom på andre plass med 538 timer! Jeg ante ikke en gang at han hadde jobba frivillig! Fant jo ut senere at han ikke hadde hatt ferie da vi hadde ferie, men isteden arbeida på en skole for utviklingshemma... så aldri for meg han på et sånt sted for å være helt ærlig.

På søndag hadde russen avgangsfeiringa si på en flott synagoge i nærheten kalt Beth Yeshurun. Var snålt å se dem motta diplomet og gå ned og ta alle lærerne i hånden og si ha det. Kjentes som om jeg var én av dem fordi jeg visste jeg ikke kom til å se de fleste av dem igjen. Under farveltaginga kom Rath (engelsklærerinna mi) bort til meg og sa at hun hadde likt å ha meg i klassen hennes. Etter hele seremonien kom rabbi Ari (jødedomslæreren min) og Epps (historie- og yndlingslæreren min) opp til meg og uttrykte hvor hyggelig det hadde vært å ha meg i klassen deres dette året. På fredag hadde Ring (spansklærerinna mi) sagt det samme. Var veldig moro sia jeg helt klart har likt alle klassene deres også. Jeg skrev jo nesten ei hel side til hver lærer på baksida av avgangsprøvene istedenfor å gjøre dem helt ferdig. De virka glade allikevel!

I dag kjørte Connor meg til Caplan-ene, nærkontaktene mine, fordi de ville ta meg med ned til San Bernards-elva for å stå på vannski. Meg og vannski går ikke bra sammen... det er dermed ikke vanskelig å skjønne at jeg aldri kom meg opp på vågebrettet (vågebrett har ikke såler. Alt annet hadde såler og føttene min var for store), så jeg fikk bare vært med på baderingen etter båten på slutten. Men det var allikevel gøy! Jeg og Charlie er virkelig like, og vi har det alltid moro sammen. Charlie hadde forresten med seg en venn, Matt, i dag, som jeg også kom godt overens med. Caplan-slekta har nemlig et hus langsmed den elva, men det er veldig gammelt, så nærkontaktsfamilien min bygger et nytt et som de kan ha for seg sjøl. Vi kjørte forbi det med båten og det så utrulig fint ut. Uansett, elva vi altså bada i og kjørte etter båten i, er ikke bare hjemmet til noen veldig få alligatorer, men også en god, god del kjempegjedder! Såkalte alligatorgjedder på grunn av gapet deres ... Så med andre ord svømte jeg sammed med en mengde av disse:

Ser dette ut som en hyggelig fisk eller? Vis far hva slags fisker jeg svømmer med for tida!

Nå er det under tre uker igjen. Snålt. Så snålt.

Visste du at...

Følger Ingrids eksempel med et "visste du"-innlegg.

• ... folk her ikke spiser brødskiver uten at den er tvesidig? (altså to skiver med pålegg i midten)
• ... seksualundervisning nesten ikke finnes?
• ... nærmest alle holder på med friviljearbeid?
• ... så å si alle sekstenåringer har egne biler?
• ... banning er noe folk bare gjør blant venner og familie, og da aldri offentlig?
• ... basseng er veldig vanlig her?
• ... alle vet hvem Pippi Langstrømpe er?
• ... karakterer gis fra første klasse?
• ... man må gå igjen år sjøl på barneskolen dersom man stryker i et eller annet?
• ... hvert år på ungdomsskolen og videregående teller i henhold til karakterer, og ikke bare det siste året i hvert fag?
• ... å ha hund (eller katt) er like vanlig som å ha bil?
• ... å gå tur med hund sjeldent gjøres her?!
• ... politikk veldig ofte tas opp i samtaler?
• ... folk her går på kino nærmest hver helg?
• ... folk her kunne aldri tenke seg å finne på noe utenom helgene?
• ... valgdeltagelse her bare er på rundt 50% i motsetning til i underkant av 80% i Norge?
• ... alle forventes å gå på høyskole?
• ... utdanning koster?
• ... amerikanere ikke vil uttale andre språk uten å ha et amerikansk tonelag fordi de kjenner seg hovne fordi de prøver?
• ... sjøl det minste tettsted har spisesteder, bensinstasjoner og mengder av butikker?
• ... idrett er knytt til skolen?
• ... den ts-lyden på innånding ikke sies her...?
• ... ALT av tomter, grenser og lignende går i firkanter?
• ... alle har klistremerker på bilene sine som viser hva de mener om ting?

A&A

Siste undervisningsdag

Brått så kom den dagen. Siste dagen med undervisning var snålt. Snålt er et flott ord å bruke. Merkelig går også. For to uker sia kunne jeg ikke vente på denne dagen. I dag skulle jeg ønske det var to uker sia. Dagen i dag har fått meg til å innse at jeg bare har en uke igjen på Emery og jeg vet nå at jeg kommer til å savne denne skolen ubeskrivelig mye. Vi fikk årbøkene våre i dag og en skikk her er å skrive i hverandres bøker. Vennene mine skrev så mye flott at jeg nå angrer på noen gang å ha villet komme bort fra den skolen. Og i tillegg kom russen tilbake fra Israel i dag òg! Alt på en gang! Avslutningsseremonien kommer til å bli lei :P

Alle slapper av i hebraisken. Letteste klassen jeg har hatt i år, så vi har vært ferdig med pensum i en måned alt ...

En tull som har pågått i måneder :P Ikke til å ta seg nær av. Ovenfor står det אנג'לו, som er Angelo skrevet på hebraisk. Lett alfabet som er moro å nå kunne vite i evig tid framover ;)

23. mai

Nå har jeg bare to uker igjen med skole. Virkelig snålt i grunn. Kan jo ikke si at jeg har to uker egentlig heller, for jeg har fem dager med undervisning kommende uka, og bare tre dager neste uke med fem små entimesprøver. Torsdag neste uke skal vi vår siste AFS-orientering med gruppa vår på samme stedet vi hadde den da vi først kom hit... i andre etasje på et lite hotell ikke så langt fra Ada.

En gang mellom 5. og 10. juni skal vertsonkel og -tante (dvs AFS-kontaktene mine) ta meg med til ei hytte de har ved en innsjø et stykke unna. Gleder meg veldig til det fordi jeg kommer kjempegodt overens med Charlie, sønnen deres. Han skal faktisk til Frankrike i tre uker denne sommeren på et kort utvekslingsopphold, for han kan ikke ta et helt år fordi han som sagt går på St. John's, den mest prestisjetunge skolen i Houston.

Og så mellom 11. og 16. juni en eller annen gang skal Robyn, Ada og jeg til Washington DC to netter. Igjen kunne jeg velge hvor vi skulle dra som jeg må si er vanskelig å avgjøre :P Jeg har aldri reist så mye på ett år i hele mitt liv... Sjøl om jeg prøver å fortelle dem at jeg kan betale, eller at de ikke trenger å dra bare fordi jeg er her, så er de bestemte. Jeg får ikke gjort så mye med det, annet enn å si dem hvor takknemlig jeg er.

Og nok en gang fra 18. til 21. juni drar vi til Los Angeles igjen på grunn av en av Chads volleyballturneringer. Også noe jeg gleder meg til! Og tro meg, den "lange" tida jeg har igjen mellom den 21. til jeg drar den 28. blir helt klart full av ting som må gjøres!

Nå er det ikke lenge igjen! Må si jeg egentlig hadde likt tanken på å dra hjem rett etter skolen slutter fordi jeg ville fått tre uker lenger ferie enn alle andre hjemme xD Også kunne jeg dratt på skolen på besøk =) Men sånn er det nå ikke da!

Én siste ting: jeg hadde framføringa mi om Norge foran HELE skolen om fredagen! Jeg var helt sjukt nervøs men det gikk nokså bra. Jeg måtte kutte de siste tre minuttene som var en bildekavalkade fordi jeg ikke har mer tid igjen, men det var greit. Glad for at det er over!

17. mai

Det var moro å feire 17. mai på sjømannskirka her i Houston, men det var langt ifra like bra som feiringa hjemme i Norge. Jeg dro dit sammen med Selma og William og vi var der fra tre til seks som var helt greit. Norske kaker, solo, is og alt som hører syttende mai til. Bilder kommer senere, men tok ikke så altfor mange må jeg si.

Selma må faktisk betale for halve bensintanken når de kjører rundt ... så langt ifra alle som er like heldige som meg O_O

Uansett, til lykke med dagen til alle dere der hjemme ;) Håper syttendemaifeiringa deres blir kjempefin! Sjøl om været deres helt klart ikke slår vårt... men det nok litt deiligere med bunad der hjemme :P

I VANSKER!..

Så i dag hendte det tre ting - to av dem er det jeg ville kalt oppimot alvorlig og ett ikke så altfor alvorlig.

1. Dataen min vil ikke lade! Så jeg kan ikke ta ut ledningen ett sekund. Det betyr at hver gang jeg må flytte meg f.eks. mellom klassene må jeg skru av dataen som tar en evighet. For ikke å snakke om å skru den på igjen!
2. Jeg kan ikke logge meg på e-posten min! På e-postkontoen min ligger blant annet opplysninger om bankkortet til pappa, mitt bankkort, kontonummer, låns- og andre personopplysninger ... osv. For ikke å snakke om alt jeg trenger av AFS- og skoleopplysninger som kommer til å bli sendt nettopp til den e-postadressa i framtida! Av en eller annen grunn er passordet mitt endra! ALVORLIG!
3. Bankkortet mitt er borte! Vet ikke hvor det er blitt av, men oppdaga det i dag da jeg skulle betale for kinobilletten min. Hva gjør jeg? I USA trenger du ikke kode for å bruke bankkortet ditt heller, så hvem som helst kan bruke det ...

Hjelp ... ><'

Adas familie

Adas bror og mor kommer i morgen og blir til mandag eller tirsdag. Hun har vært sjukt kry den siste måneden, og særlig de to siste tennismøtene (som vi har hver onsdag). Jeg vet jeg var sen med å tilby dere å komme hit i juni, så jeg beklager :P Til om dere kommer eller ikke er jeg likeglad, så jeg holder nok ut i to måneder lett! Jeg har virkelig begynt å like meg kjempemye. Savner bare Aaia og sommerferie på Saltnes!

Nå har jeg skrevet de to høyskolestilene mine også. I USA må du nemlig gå gjennom en veldig lang og tung søknad for å komme inn på høyskole eller universitet, og det inngår alltid et flertal stiler. Sia søknaden til klassekameratene mine begynner i disse tider (sjøl om de har ett helt år igjen etter dette) så har vi fokusert veldig på disse stilene i det siste, og nå er jeg ferdig! Er helt sikker på at jeg aldri har hatt så mye lekser før i hele mitt liv som jeg har hatt her borte, men det er i grunn greit. Og jeg sa jo også det før jeg dro at det ville bare være bra for late meg ;-)

San Antonio

Blir jaggu mye reising hit og dit! Denne helga var vi i San Antonio for å holde overraskelsesfest for Connor som har fødselsdag i dag faktisk, så vi var litt tidlig ute. Jeg og Robyn dro på fredag etter skolen og jeg var dødstrøtt og sliten så vi gikk kjapt til sengs, men ikke før vi gikk en runde rundt ei øy langsmed San Antonio-elva som har blitt leda sånn at det er et lite Venezia! Så utrulig vakkert for å si det mildt. Uheldigvis virker ikke kameraet bra i mørket, så vi bestemte oss for å komme tilbake. En del av vassdraget gikk faktisk gjennom førsteetasjen på hotellet vårt.

Våkna neste morgen og jeg kunne ikke høre noe og var veldig tett i nesa. Flott! Uansett så gikk jeg og Robyn til Alamo-borgen, der jeg trur det var texanerne som tapte mot meksikanerne i ei strid, men jeg er ikke sikker... vi hadde nemlig ikke så god tid!

Mens vi gikk rundt ringte John og sa at han og Chad nesten var framme, så vi dro derfor raskt avsted til noen huler som fantes i området, hvor vi skulle møte dem. Vi hadde nemlig planlagt å ta en huletur! Jeg ble overraska over hvor digert hvert rom var!

Det tok oss litt over en time å gå gjennom alle hulene før vi dro inn til byen igjen for å gjøre istand lokalet. Det var tung trafikk og vi kom oss dit 18:37 og Connor skulle kommer 18:45 ... "mas" dekker ikke alt styret som pågikk der inne. Dessverre glømte jeg kameraet så ingen bilder! Uansett, Connor hadde ingen peiling på hva som foregikk så da han kom inn på restauranten og vi alle spratt opp fra hemsen ble han ordentlig overraska! Var moro!

Etter å ha ett (ett? Rettskrivinga høres snål ut ... mener "eti") dro vi til høyskolen hans og alle gjestene spelte volleyball til halv tolv på natta. Da dro vi tilbake til hotellet og nok en gang gikk til sengs.

Søndags morgen dro Chad og John tidlig fordi Chad hadde lekser å gjøre. Jeg og Robyn bestemte oss derimot for å gå tilbake til "elvebrygga" for å ta bilder i dagslys. Pent!

Like etter dro vi tilbake til hulene for å kjøre en safaritur å nabotomta! "Tomt" er knapt et godt nok ord, for det var ikke ei lita tomt, men ei diger ei! tusenvis av mål med alt fra antiloper til struts! Og det vi gjorde var å kjøre igjennom denne tomta med fôr til dyra. Og sant nok så virka det ... La meg få spørre dere ... hvor mange av dere har hatt en sebra stikke hodet sitt inn igjennom vinduet på bilen?

Aleksander

PS! Jeg har vært sjuk tre ganger sia jeg kom hit alt! Kan ikke huske sist gang jeg var sjuk hjemme en gang .... Forresten; flere bilder på Facebook ;)